Litteraturhusets Podkast podcast

21:04

Step into the mysterious and visually stunning world of The Electric State as host Francesca Amiker takes you behind the scenes with the creative masterminds who brought Simon Stålenhag’s dystopian vision to life. In this premiere episode, directors Joe and Anthony Russo, stars Millie Bobby Brown and Chris Pratt, writers Christopher Markus and Stephen McFeely, and producers Angela Russo-Otstot and Chris Castaldi reveal how they transformed a haunting graphic novel into an epic cinematic experience. Watch The Electric State coming to Netflix on March 14th. Check out more from Netflix Podcasts . State Secrets: Inside the Making of The Electric State is produced by Netflix and Treefort Media.…

Litteraturhusets podkast

maison des série•Feed

Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

327 episodes

Litteraturhusets podkast

172 subscribers

updated il y a environ 4 jours

maison des série•Feed

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

327 episodes

Tous les épisodes

Litteraturhusets podkast

1
Europeiske epos: Jenny Erpenbeck og Mattis Øybø 1:05:10

il y a environ 4 jours1:05:10

1:05:10

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når , og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur. I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden? Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått , Alle dagers ende , Hjemsøkelse og Kairos . Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie. Arrangementet er på engelsk . Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
På dypt vann: Elin Anna Labba og Amalie Kasin Lerstang 56:46

il y a environ 11 jours56:46

56:46

«Bygge og druknes. Bygge. En gang skulle de få igjen for all tiden de hadde stjålet fra henne.» Når Rávdná, datteren Ingá og resten av gruppen med nomadiske samer vender tilbake til sommerbyen, ligger hele dalen under vann. Den lokale innsjøen har blitt demmet opp, uten forvarsel og uten hensyn til de som bor der deler av året. Mens de ror på sjøen for å samle opp eiendeler som flyter i vannet, ser de takene på gammene sine under seg. I sin første roman Dra ikke til havet (til norsk ved Erik Krogstad), tar Elin Anna Labba leseren tilbake til første halvdel av 1900-tallet, en tid da samiske levemåter måtte vike for framveksten av et moderne Sverige og vannkraftverkene, infrastrukturen og gruvene som fulgte med den nye industrien. Spenningen mellom det tradisjonelle og det nye speiles i forholdet mellom mor og datter, med den steile og stolte Rávdná, som vil tvinge staten til å behandle dem som folk, og den konfliktskye og usikre Ingá, som vil gå inn i det nye samfunnet og bli som de andre. Det moderne samfunnet vokser stadig tettere rundt dem, og de må finne ut av hvem de skal være i en ny tid, både som folkegruppe og som individer. Elin Anna Labba er en svensk-samisk journalist og forfatter. Sakprosadebuten Herrene sendte oss hit , som dokumenterer den historiske tvangsflyttingen av nomadiske samer på starten av 1900-tallet, begeistret både kritikere og publikum, og ble tildelt Augustprisen for beste sakprosabok. Boka ble rost for å gi stemme til de som ble tvangsflyttet og fortelle historien på deres premisser. Når Labba nå beveger seg over i skjønnlitteraturen med Dra ikke til havet, fortsetter hun arbeidet med å fortelle samisk historie fra et samisk perspektiv, med komplekse karakterer, vonde konflikter, og et vakkert og billedrikt språk. Labba møter forfatterkollega Amalie Kasin Lerstang til samtale om tradisjoner og modernitet, mødre og døtre, og vann som både livgivende og truende element. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Hva skjer med USA? Foredrag ved Hilde Eliassen Restad 57:12

il y a environ 18 jours57:12

57:12

Siden Donald Trump tiltrådte sin andre periode som USAs president 20. januar, har oppsiktsvekkende hendelser kommet på løpende bånd. Fra å fastslå landets offisielle kjønn til å bytte navn på Mexicogulfen til Amerikagulfen, samt en rekke inngripener på den internasjonale diplomatiske scenen, har presidenten fått mye oppmerksomhet i media. Samtidig gjør administrasjonen hans et omfattende arbeid for å bygge ned føderale myndigheter, kneble ytringsfriheten og svekke kongressen på juridisk og administrativt plan. Utviklingen blir beskrevet som et regimeskifte og en grunnlovskrise, med Trump-administrasjonen som spydspiss for et nytt amerikansk rike. Hva er det egentlig som foregår? Hvilke endringer har Trump fått til så langt, og hvilke konsekvenser vil det ha for det amerikanske folket? Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner (ISIR) ved Oslo Nye Høyskole, med doktorgrad i amerikansk politikk, og er en mye brukt kommentator i norsk media. Hun er også forfatter av boken Det amerikanske paradokset , der hun blant annet leser landets idealistiske selvbilde opp mot dets mangslungne politiske historie. I dette spesialforedraget Restad loseross gjennom de første ukene med Trumps regjering og sette hendelsene i historisk politisk kontekst. Er dette virkelig slutten på USA som liberalt demokrati? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Imperiet slår tilbake: Gauz’ og Yohan Shanmugaratnam 58:22

il y a environ 25 jours58:22

58:22

«Vektaren elskar babyar. Kanskje fordi babyar ikkje stel. Babyar elskar vektaren. Kanskje fordi han ikkje drar med seg babyar på utsal.» I ein Sephora-butikk på Champs-Élysées i vår tid står ei sikkerheitsvakt og betraktar kundane. Tidleg på 70-talet kjem Ferdinand til Paris og må læra seg dette nye landet å kjenne. På 90-talet jobbar venane Ossiri og Kassoum nattskift i den parisiske undergrunnen. Tre generasjonar innvandrarar fortel historiene sine i Betalt for å stå , den sensasjonelle debutromanen til Armand Patrick Gbaka-Brédé, betre kjent som Gauz’ . Med leikent språk, drivande handling og mykje observasjonshumor, er Betalt for å stå (til norsk ved Tove Bakke) ein fandenivaldsk komedie om fransk koloniarv sett frå ståstaden til serviceklassen. Gauz’ er forfattar, redaktør og dokumentarfilmskapar frå Elfenbenskysten. Romanen Debout-Payé vart hylla av meldarane då han kom i 2014, og den engelske omsetjinga vart i 2023 kortlista til den høgthengande prisen Booker International. På Litteraturhuset møter Gauz’ journalist og forfattar Yohan Shanmugaratnam til samtale om klasse, kapitalisme og rolla som sikkerheitsvakt. Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Velkommen til Verkelegheita: Gunnhild Øyehaug og Johan Harstad 1:02:51

il y a 5 weeks1:02:51

1:02:51

«Og dette er eigentleg det verste med historier: at dei må forteljast. Dei kan ikkje berre kome susande som ein komet og eksplodere på himmelen.» Helga Mork har forsona seg med å leve åleine, som den smått isolerte forfattaren i vestlandsbygda Volke. Heilt til det flyttar inn eit forfattarpar i nabohuset i den vesle bygda, og Helga dessverre fell pladask for den gifte Even. Med Her kjem sola har Gunnhild Øyehaug skrive ein kjærleiksroman, men i kjent øyehaugsk stil er det langt frå nokon rett fram-forteljing: Det er like mykje ei bok om språk, om det alternative universet Verkelegheita, om Hervor frå campingen og hønene hennar – og litt om Hamlet . Gjennom femten romanar, novelle-, dikt- og essaysamlingar har Gunnhild Øyehaug etablert seg som ei av våre mest originale og leikne forfattarar. Få evnar som Øyehaug å få fram det makelause i det heilt kvardagslege, eller å skrive så liketil om alternative univers og overnaturlege hendingar. Øyehaug har fått mellom anna Sultprisen og Doublougprisen for sin forfattarskap, og er gjendikta til ei rekke språk. I år kjem også dei samla novellene hennar ut i eit band. Ein som har følgt Øyehaugs forfattarskap heile vegen, er forfattarkollega Johan Harstad . No møter han henne til ein samtale om brennande kjærleik, historieforteljing og alternative univers. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Tidens lange elv: Elif Shafak og Marte Spurkland 56:59

il y a 6 weeks56:59

56:59

«Water remembers. It is humans who forget.» En vanndråpe finner veien fra oldtidens Mesopotamia til en gategutt i London på 1840-tallet, så videre til en yazidisk familie i dagens Irak. Tre personers liv og skjebner bindes sammen gjennom to elver – Themsen og Tigris – og vannet som renner gjennom dem. I romanen Det er elver på himmelen (til norsk ved Bente Klinge) vever Elif Shafak sammen svunne riker, kolonitidens plyndringer, moderne konflikter og læren om vannets kretsløp, i en handling som strekker seg fra oldtiden og frem til dagens konflikter i Midtøsten. Med spenning, humor og et dyptloddende språk, er Det er elver på himmelen en bok som begeistrer og fascinerer, og har blitt hyllet av forfattere som blant annet Ian McEwan, Arundhati Roy og Mary Beard. Tyrkisk-britiske Elif Shafak er en av verdens fremste forfattere av historiske romaner. Gjennom sine fjorten romaner på tyrkisk og engelsk, har hun utforsket kulturelle spenninger og sosioøkonomiske ulikheter mellom øst og vest. Hun har i tillegg vært en aktiv stemme i kampen for ytringsfrihet og kvinners rettigheter, en samfunnsaktivisme som preger både skjønnlitteraturen og sakprosaen hennes. Hun bor i selvvalgt eksil i London, etter stadige rettslige trusler i Tyrkia mot virket hennes som forfatter. På Litteraturhuset møtte Shafak journalist og forfatter Marte Spurkland til en samtale om tid, aktivisme og vannets hukommelse. Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
My African Reading List: Jennifer Makumbi 27:10

il y a 7 weeks27:10

27:10

Jennifer Nansubuga Makumbi er en ugandisk-britisk forfatter, kjent for debuten Kintu , så vel som novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman . Hun har blant annet blitt tildelt Commonwealth Short Story Prize og Windham-Campbell Literature Prize, samt blitt kåret til en av de hundre mest innflytelsesrike afrikanerne av New African magazine. Dette er Makumbis leseliste: Brit Bennett, The Vanishing Half Yvonne Battle-Felton, Curdle Creek Chinua Achebe, Things Fall Apart Arrow of Good Ngugi wa Thiong’o Wole Soyinka Namwali Serpell, The Old Drift The Furrows Ayọ̀bámi Adébáyọ̀, Stay With Me Ayesha Haruna Attah, The Hundred Wells of Salaga Leila Aboulela, Lyrics Alley River Spirit Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Tru og trolldom: Olga Ravn og Wencke Mühleisen 1:03:40

il y a 8 weeks1:03:40

1:03:40

Ein stad under jorda ligg eit voksbarn gravlagt. Voksbarnet, på storleik med underarmen på eit menneske, er forma av bivoks, og utstyrt med negler og hår fra ein person som er meint å lide. I 400 år har det liggje nedgravd, fått med seg menneske som har kome og gått, alle endringane i omgivnadene. Men aller først tilhøyrde voksbarnet adelskvinna Christenze Kruckow, og følgde henne i 40 veker, fram til ho og hennar venninner vart brent på bålet mistenkt for bruk av trolldom. Med utgangspunkt i trolldomsprosessane på Sydfyn og Aalborg rundt 1596-1621, gir Olga Ravn med boka Voksbarnet , til norsk ved Inger Bråtveits, eit historisk blikk på vald mot kvinner, tru og trolldom. Historia blir skildra med både humor og varme gjennom voksbarnets auge, som gjennom si udødelegheit verkar som ein portal mellom hendingar i samtid og datid. Kva er det med voksbarnet, eit ikkje-levande objekt, som gjer at det blir den perfekte forteljar? Olga Ravn er ei av Danmarks fremste forfattarar. Ho har utgitt ei rekke kritikarroste titlar, slik som Dei tilsette som ho òg blei nominert til Den internasjonale Booker-prisen for, og Arbeidet mitt som ho fekk Politikens litteraturpris for. No vender ho attende til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønnsforskar Wencke Mühleisen om kvinnelege fellesskap og hekseri. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Panafrikanismens historie. Foredrag ved Hakim Adi 1:05:39

il y a 9 weeks1:05:39

1:05:39

Fra den intellektuelle W. E. B. Du Bois til aktivisten Malcolm X, fra statslederne Kwame Nkrumah og Muammar Gaddafi til kunstnere som poeten Aimé Césaire og artisten Bob Marley – de har alle til felles at de har spilt en rolle i panafrikanismens historie. Panafrikanismen er en politisk, intellektuell og kulturell bevegelse som først oppsto rundt forrige århundreskifte blant afrikanere i diaspora, i Storbritannia, USA og de vestindiske øyer. De kjempet for en felles, svart identitet, for avkolonisering av det afrikanske kontinentet, for at svarte i diasporaen skulle vende tilbake til Afrika og styrke kontinentet der, og enkelte ønsket et Afrikas Forente Stater. Hvilken rolle har panafrikanismen spilt i ulike afrikanske staters selvstendighetskamper, og i å skape et fellesskap for kunst, kultur og identitet blant svarte? Og hvilken betydning har den nye bølgen av panafrikanisme vi ser i dag? Hakim Adi er en prisvinnende historiker og forfatter, og den første historikeren med afrikanske røtter til å bli historieprofessor i Storbritannia. I dette foredraget gir han en innføring i panafrikanismens historie. Foredraget er på engelsk, og arrangementet inngikk i Black History Month Norway. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Overgrep og overlevelse: Neige Sinno og Hadia Tajik 52:05

il y a 10 weeks52:05

52:05

I kjølvannet av #metoo har den franske offentligheten vært preget av en rekke historier om seksuelle overgrep. Gjennom bøker som Vanessa Springoras Samtykket og Camille Kouchners Den store familien , har temaer som overgrepskultur, seksuell lavalder, samtykke, og maktmisbruk blitt problematisert. Trist tiger av Neige Sinno (til norsk ved Egil Halmøy) skriver seg inn i denne rekken utgivelser, samtidig som boka tar samtalen til et litterært nivå. Varslingen er nødvendig, men også tung, og for å ta et oppgjør med sin egen overgrepshistorie, går Sinno til skjønnlitteraturen. Ved å analysere verk av blant annet Vladimir Nabokov, Virginia Woolf, Toni Morrison og Virginie Despentes, utforsker hun makt og maktesløshet, forutinntatte sannheter i kulturen, og hvordan man skal finne et språk for å snakke om denne typen erfaringer. Neige Sinno er en fransk forfatter, med doktorgrad i amerikansk litteratur. Trist tiger ble hennes store gjennombrudd både i Frankrike og internasjonalt.Boka ble en bestselger og vant en lang rekke priser, blant annet Prix Femina, Prix Littéraire Le Monde, og Prix Goncourt des lycéens (tilsvarende Ungdommens Kritikerpris her i Norge), og har blitt trukket fram av forfattere som Annie Ernaux og Kathrine Nedrejord. Hadia Tajik er stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, med utdannelse innen journalistikk, menneskerettigheter og rettsvitenskap. Her møtes Sinno og Tajik til samtale om overgrepskultur og maktmisbruk, og å bruke litteraturen som inngang til levde erfaringer. Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
En kort historie om afrikanske drømmer. Foredrag ved Wole Talabi 44:04

il y a 10 weeks44:04

44:04

Fantastisk litteratur (også kalt undringslitteratur) fra Afrika har i mange tiår vevd sammen fortid og nåtid. Forfattere har kombinert afrikanske myter og legender med samfunnskritikk og reiser i verdensrommet, i en type fiksjon som utvider rammene for både fantastisk litteratur og litteratur fra det afrikanske kontinentet. I dette nyskrevne foredraget, bestilt av Litteraturhuset og fremført digitalt, presenterer den nigerianske forfatteren Wole Talabi en tidslinje for afrikansk fantastisk litteratur, fra spede begynnelser og frem til vår samtid. Her reflekterer han over sjangerens innflytelse og betydning og forteller om rekken sentrale verk som har definert sjangeren gjennom tiårene. Wole Talabi er en nigeriansk ingeniør og forfatter av fantastisk litteratur, bosatt i Perth, Australia. Han har blant annet utgitt novellesamlingene Incomplete Solutions (2019) og Convergence Problems (2024), samt romanen Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023), som vant den gjeve Nommo-prisen for beste roman innen fantastisk litteratur i 2024. Novellene hans har vært nominert til og vunnet en rekke priser, blant annet Sidewise-, Nommo- og Locus-prisen. Han har også mottatt Caine-prisen for afrikanske forfattere. Talabi har også satt sammen en database med utgitte verk innen afrikansk spekulativ fiksjon, som han var redaktør for fra 2015 til 2021. Han er også redaktør for flere antologier med afrikansk fantastisk litteratur, inkludert den sentrale utgivelsen Africanfuturism. An Anthology (2020), og er i dag en av sjangerens sentrale tenkere og pådrivere. Verk nevnt: Tidlige verk (1930-tallet – 1960-tallet): Jean-Louis Njemba Medou – Nnanga Kon (1932) Muhammadu Bello Kagara – Gandoki (1934) D.O. Fagunwa – Forest of a Thousand Daemons (1938) Amos Tutuola – The Palm-Wine Drinkard (1952) Uavhengighetsblomstringen (1960-tallet – 2000-tallet): Sony Labou Tansi – Life and A Half (1979) Buchi Emecheta – The Rape of Shavi (1983) Kojo Laing – Woman of the Aeroplanes (1988) Ben Okri – The Famished Road (1991) Kojo Laing – Major Gentl and Achimota Wars (1992) Ngũgĩ wa Thiong'o – The Wizard of the Crow (2004/2006) Internett-alderen og sjangerens anerkjennelse (tidlig 2000-tallet – tidlig 2010-tallet) Nnedi Okorafor – Zahrah the Windseeker (2005) Ahmed Khaled Towfik – Utopia (2008) Lauren Beukes – Moxyland (2008) Lauren Beukes – Zoo City (2010) Nnedi Okorafor – Who Fears Death (2010) Ivor Hartmann (ed.) – Afro SF (2012) Økene internaskonal anerkjennelse (2010-tallet – I dag): Deji Bryce Olukotun – Nigerians in Space (2014) Jennifer Nansubuga Makumbi – Kintu (2014) Tade Thompson – Rosewater (2016) Tochi Onyebuchi – Beasts Made of Night (2017) Akwaeke Emezi – Freshwater (2018) Namwali Serpell – The Old Drift (2019) Oghenechovwe Donald Ekpeki – Ife-Iyoku, the Tale of Imadeyunuagbon (2020) Andre nevnte verk: Chinua Achebe – Things Fall Apart (1958) Helen Oyeyemi – The Icarus Girl (2005) Wole Talabi – Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023) Black Panther (dir. Ryan Coogler, 2018) «Afro-mythology and African futurism», essay av Pamela Phatsimo Sunstrum Nnedi Okorafor – «Spider the Artist» Chikodili Emelumadu – Dazzling (2023) Yvette Lisa Ndlovu – Drinking from Graveyard Wells (2023) Pemi Aguda – Ghostroots (2024) Tlotlo Tsamaase – Womb City (2024) Suyi Davies Okungbowa – Warrior of The Wind (2023) T. L. Huchu – The Library of The Dead (2021) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Døtre av Sápmi: Kathrine Nedrejord, Tina Harnesk og Aina Basso 57:48

il y a 11 weeks57:48

57:48

I Kathrine Nedrejord s roman Sameproblemet drar Marie brått tilbake til Márkannjárga, til begravelsen til Áhkku, mormoren. Den fire måneder gamle babyen hennes blir igjen i Paris med den franske samboeren. Tilbake i Sápmi må Marie forholde seg til sin samiske side igjen, som hun har flyttet vekk fra og ikke engang fortalt samboeren om. Hva er igjen av den samiske identiteten hennes etter generasjoner med fornorskning, diskriminering og hat? Og hva vil den bety for datteren i framtida? I Mödramärg av Tina Harnesk flytter Majalis tilbake til Vuojat i Norrbotten fra Dublin, nysingel og gravid. Moren hennes har dødd, som den siste av foreldrene. Mens hun rydder i huset begynner Majalis å lese i morens dagbok, som setter både deres forhold og hennes egen graviditet i perspektiv. Samtidig går hun inn i den lokale kampen mot et omfattende gruveprosjekt, som fører historien tilbake til lulesamenes kamp mot gruvearbeid i området på 1600-tallet. Både Nedrejord og Harnesk hører til en ny generasjon forfattere som skriver fram den historiske undertrykkelsen av samer. Gjennom skjønnlitteraturen tar de et oppgjør med den historiske samepolitikken i hvert sitt land, og synliggjør den fortsatt vedhengende stigmatiseringen mange samer opplever i dag. Kathrine Nedrejord er forfatter og dramatiker, med et titalls utgivelser bak seg for ungdom og voksne, kjent for en analytisk og kompromissløs penn. Hun har blant annet blitt tildelt Havmannprisen og Oktoberprisen, og for sin siste roman Forbryter og straff ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris. Svenske Tina Harnesk debuterte i 2022 med romanen Folk som sår i snö , som også trekker linjer bakover i samisk historie, til tvangsflyttingen av reinsamer på svensk side tidlig på 1900-tallet. Romanen høstet store lovord da den kom, og ble tildelt den høythengende leserprisen Årets bok i Sverige. Nå møter Nedrejord og Harnesk forfatter og historiker Aina Basso til samtale om slektskap, samisk tilhørighet og alle de små historiene som utgjør den store historien om Sápmi. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Grønn industri på Nordkalotten. Foredrag ved Arne Müller 36:43

il y a 12 weeks36:43

36:43

Er drømmen om den grønne industrien for god til å være sann? Det snakkes mye om det grønne skiftet, det vil si hvordan vi kan redusere utslipp og etablere en mer bærekraftig levemåte. Skiftet til grønn teknologi krever enorme mengder strøm og nye metaller, som begge finnes på Nordkalotten, men gruvedrift og vindmølleparker kritiseres for å gå på bekostning av naturvern og samiske rettigheter. Her i Norge har Fosen-saken og protestene mot gruvedrift i Repparfjord og Porsanger fått stor oppmerksomhet, med miljøbevegelsen og samiske organisasjoner på den ene siden, og storindustri med staten i bakhånd på den andre. Norge har i utgangspunktet et lovverk som beskytter både naturen og urfolksgrupper som lever av den. Samtidig er det grønne skiftet ansett som så viktig, at det finnes egne reguleringer både nasjonalt og på europeisk nivå, som tillater at man kan overstyre dette lovverket når samfunnsnytten er stor nok. Må vi ofre natur, artsmangfold og urfolkstradisjoner for å nå det grønne skiftet? Arne Müller er journalist og forfatter, og har gjennom mange tiår fulgt industriutviklingen i Nord-Sverige fra et miljøperspektiv. Han har bakgrunn fra SVT, og har blitt tildelt Västerbotten-Kurirens journalistpris for Smutsiga miljarder. Den svenska gruvboomens baksida , og den prestisjefulle gravejournalist-prisen Guldspaden for Norrlandsparadoxen. Utvecklingsdröm med problem. Med utgangspunkt i sin siste bok Norrsken. Drömmen om den gröna industrin vil Müller fortelle om industriutviklingen på Nordkalotten, om konflikter med urfolksgrupper, og om det er andre måter vi kan løse klimautfordringene på. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Den onde bestemoren: Line Baugstø og Vigdis Hjorth 54:30

il y a 13 weeks54:30

54:30

Mona føler seg misforstått. Hun har en svigerdatter hun ikke kan fordra, to sønner hun ikke føler seg like nær som før og en voksende følelse av å være overflødig både på jobb og privat. Hvorfor er det ingen andre som ser ut til å forstå at hun er i sin beste alder? Når Mona får vite at hun skal bli bestemor, oppretter hun en instagramkonto, "evilgrandma65", der hun kan få utløp for sin frustrasjon. Etter å ha blitt snikfilmet skrikende på en babyshower, mottar kontoen hennes uventet mye respons. Line Baugstø s nye roman Evil grandma giret annet blikk på bestemorrollen enn det vi er vant med fra populærkulturen. Med sin lekenhet og skråblikk på tilværelsen tar hun opp temaer som overgangsalderen, generasjonsskiller og sosiale medier med bitende satire og fandenivoldsk energi. Baugstø debuterte med romanen Reise i gult lys i 1986, og har siden den gang gitt ut en rekke kritikerroste bøker for barn, unge og for voksne. Forfatterskapet hennes utforsker blant annet kvinnerollen i møte med samtidens forventninger, og belyser gjerne underkommuniserte temaer som voksne kvinners innerste lengsler og seksuelle behov. I kveld møter hun forfatterkollega Vigdis Hjorth til en samtale om vanskelige familierelasjoner, sosiale avvik og det å ende opp som antagonisten i eget liv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.…

Litteraturhusets podkast

1
Det kollektive søsterskapet: Naja Marie Aidt og Linn Ullmann 1:02:57

il y a 14 weeks1:02:57